Jeg vet hvordan det er å fremstå rolig og ha kontroll – og samtidig kjenne at det er helt tomt.
I dag jobber jeg med kvinner som får det til – men kjenner at det koster mer enn det holder.
Utvendig så det ut som jeg hadde full kontroll. Jeg fikk det ofte høre: “Hvordan får du til alt?”
Men det de ikke så, var at det aldri var helt ro.
Tankene stoppet ikke. Det gikk i hva jeg måtte huske, hva som kom etterpå, og hva jeg ikke måtte glemme.
Selv når jeg egentlig hadde fri, klarte jeg ikke slippe taket. Jeg hadde aldri helt fri. Jeg var enten utslitt, eller på jobb – uansett hvor jeg var.
Når jeg kom hjem, merket jeg det. Jeg har mye tålmodighet, men jeg kunne bli raskere irritert. Ikke fordi det var så vanskelig, men fordi det allerede var fullt.
Jeg begynte å miste lysten på ting jeg egentlig likte. Lage middag, være til stede, gjøre hyggelige ting med familien – det ble noe jeg bare skulle gjennom. Hodet mitt var alltid et steg foran.
Jeg jobbet mer for å gjøre det lettere i morgen. Men i morgen var like hektisk.
For hvis jeg slapp taket, så visste jeg at det raknet.
Og så begynte jeg å prioritere bort meg selv. Klær, hvordan jeg så ut, tid til meg selv, det ble alltid skjøvet på. Alt annet kom først.
Jeg så det jo. Jeg visste det.
Men jeg stoppet ikke.
For hvis jeg slapp taket, så visste jeg at det raknet.
Jeg fikk det til på utsiden, men brukte meg selv opp på innsiden.
Og det jeg ikke skjønte da, var at jeg var syk, og valgte å se bort fra det. Jeg bare fortsatte.
Jeg fungerte fortsatt. Jeg leverte fortsatt, men det kostet mer og mer bare å komme opp til det som skulle være normalt.
I ettertid ser jeg at andre ville blitt sykemeldt for lengst. Men jeg bare fortsatte.
Det var ikke før jeg begynte å se det, ordentlig, at noe endret seg. Ikke hva jeg gjorde, men hvordan jeg sto i det.
Vendepunktet:
I 2018 startet jeg på coachutdannelse.
Ikke fordi jeg skulle jobbe med andre, men fordi jeg måtte forstå hva som egentlig skjedde i meg.
Der begynte det å løsne.
Jeg begynte å se mønstrene. Hvordan jeg tok ansvar for mer enn mitt. Hvordan jeg hele tiden lå et steg foran. Hvordan jeg lot alt annet komme først.
Siden har jeg videreutdannet meg innen blant annet Trygghetssirkelen (COS-P), SEI – Se eleven innenfra, The Fearless Organization Scan og 4MAT.
Ikke for å samle verktøy, men for å forstå det jeg selv hadde stått i.
Møte følelser uten å ta alt innover deg
Stå stødigere i egne reaksjoner
Redusere det du bærer over tid
Forebygge at det utvikler seg til utbrenthet
Gjennom kurs, konferanser og veiledning jobber jeg tett med mennesker i akkurat disse situasjonene.
Det som kjennetegner arbeidet mitt, er at det er konkret.
Det skal fungere i en vanlig hverdag –
ikke bare gi mening når du har overskudd.